Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– Jeg synes det er bekymringsfullt at kommunen vurderer å saksøke en tidligere ansatt. Det er klare spilleregler i arbeidslivet for hvordan du skal følge opp medarbeidere som ikke har gjort eller gjør jobben sin, sier Mimmi Kvisvik, leder av Fellesorganisasjonen (FO).

Overlater den juridiske vurderingen til LO

Tidligere i år ble granskningsrapporter av tre barnevernssaker i Samnanger kommune offentliggjort. Det er advokatene Thea Totland og Geir Kjell Andersland som har undersøkt de tre sakene, som pågikk i tidsrommet 2003 til 2013.

I månedene etterpå har det stormet rundt kommunen og barnevernstjenesten. Stormen ble ikke mindre da politikere i kommunen vedtok at det skal vurderes og eventuelt forberedes et søksmål mot den tidligere barnevernslederen. Dette er et historisk vedtak, da det er første gangen en kommune vurderer å reise et sivilt søksmål mot en ansatt i eget barnevern.

Rapporten konkluderer med at barnevernstjenesten på en rekke punkter har opptrådt i strid med FNs barnekonvensjon, barnevernloven og god forvaltningsskikk.

– Vi har ikke gått inn i rapporten. Vi har sagt at den delen av jobben gjør LOs juridiske avdeling, sier Mimmi Kvisvik.

I mai skrev LO-advokat Herdis Helle en kronikk i Agenda magasin der hun kritiserte advokatene som står bak rapporten fra Samnanger, blant annet for å ha brukt lovregler som ikke gjaldt på tidspunktet sakene er fra. De to advokatene kalte senere kritikken for usaklig.

– Bør ikke FO også sette seg inn i rapporten?

– Det handler om ansvarsfordeling, og vi har LOs juridiske avdeling å spille på. De har størst faglig tyngde til å vurdere en juridisk granskningsrapport, sier Kvisvik.

– Samnanger vil slite med rekruttering

Hun sier at FO nå konsentrerer seg om hvordan kommunen ivaretar sin rolle som arbeidsgiver.

– Jeg synes ikke sivile rettssaker hører hjemme i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er en prosess vi kjenner mer fra USA. De søker ikke få forståelse hvorfor det har blitt sånn, men jakter på tre syndebukker: barnevernslederen, fylkesnemnda og tingretten.

– Skal ikke slike feil som er gjort få konsekvenser for ansatte?

– Det er kommunen som er ansvarlig for tjenesten. Gjennom erstatningsbeløp som er betalt ut, har de gjort opp på vegne av Samnanger kommune, sier Kvisvik.

FO-tillitsvalgt: – Vi hadde ønsket at Samnanger hadde tatt til vettet og tenkt at arbeidslivets regler skal gjelde

Hun viser til at barnevernssakene i Samnanger har vært gjennom granskning i 2013. Den gang ble barnevernet frikjent for de groveste anklagene. I 2016 foretok Helsetilsynet et tilsyn med blant annet barnevernstjenesten i Samnanger, hvor de ikke avdekket forhold som er i strid med barnevernsloven eller forvaltningsloven.

– Det er spilleregler i arbeidslivet for hvordan man skal håndtere ansatte som har gjort feil. Hadde de konstatert dette i de tidligere rapportene, kunne kommunen suspendert lederen på dagen hvis det ble vurdert alvorlig nok, sier Kvisvik.

– Skal det ikke kunne få konsekvenser i ettertid, hvis man finner ut av grove feil er begått?

– Hvis intensjonen er å styrke det norske barnevernet, tror jeg det får motsatt effekt. Jeg tror det kan bety at barnevernet vil slite med rekruttering. Jeg er en gammel, erfaren sosionom, og jeg hadde aldri turt å søke jobb i Samnanger. Kanskje ikke i barnevernet i det hele tatt, sier Kvisvik.

– Hvorfor det?

– Det er fra før altfor mye å gjøre og ansatte opplever offentlig uthenging. Det er heller ikke den beste lønna eller mest regulerte arbeidstiden. Det er svært utfordrende rammebetingelser for både ansatte og ledere for å kunne gjøre en forsvarlig jobb. Jeg ville tenkt meg grundig om.

Samnanger-ordfører: – Vi tar ansatte på alvor

Ordfører Knut Harald Frøland tror på sin side at søksmålet ikke vil skremme bort andre fra å jobbe i barnevernet i Samnanger.

– Hvis noen blir skremt, har de lyttet for mye på budskapet FO og andre går ut med. Vi tar menneskeverd og de ansatte på alvor. Når du stiller krav, tar du de ansatte på alvor. Det er bra for de ansatte og kvaliteten, sier Samnanger-ordføreren til Fontene.

– Skal ansatte i Samnanger være redde for å bli saksøkt?

– Overhodet ikke. Men hvis det kommer noen inn som bevisst gjør grove overtramp i tjenesten, som delvis ødelegger liv, skal du ikke være trygg. Men det tror jeg sjelden kommer til å skje.

Ordfører Knut Harald Frøland i Samnanger kommune.

Bergens Tidende/NTB Scanpix

Han avviser kritikken om at sivilt søksmål mot tidligere ansatte ikke er veien å gå.

– Hvilke alternativer er bedre i en situasjon vi står i? Jeg skjønner at vi i Samnanger har turt å gå inn i noe ingen andre har turt å gå inn i, og hvis vi lykkes vil dette medføre betydelige forbedringer, også for FO, mener Frøland, som sier han ikke ønsker å havne i fiendskap med FO og fagforeninger.

– Da er det kanskje ikke så lurt å saksøke en ansatt?

– Jeg oppfordrer folk til å lese rapporten. Det er ikke snakk om ordinære feil, det er langt mer alvorlig. Det er viktig å ikke spore av.

Han avviser også at kommunen jakter på syndebukker.

– Det er feil. Vi er på jakt etter synderne. Syndebukker er uskyldige, men vi er på jakt etter dem som satt med et konkret ansvar, det hadde vår tidligere barnevernsleder.

Frøland understreker at han ikke vet om det faktisk blir et søksmål. Det avgjøres i september.

– Vi vet ikke om vår sak er god nok. Men sånn jeg vurderer det, må dette være mer enn grovt nok. Spørsmålet er om det vil holde i en juridisk sak.

Kvisvik avviser holdningsproblem i barnevernet

De to advokatene som har undersøkt de tre barnevernssakene i Samnanger, skrev i et debattinnlegg i Aftenposten at barnevernet har et holdnings- og kulturproblem. Mimmi Kvisvik mener det handler om andre ting.

– Det hjelper ikke å jobbe med holdning og kultur hvis de ansatte ikke har tid til å gjøre jobben på en forsvarlig måte. En kontaktperson har gjerne 25 aktive barnevernssaker. Hvilke andre yrkesgrupper har det sånn? Det er vanvittig arbeidsintensivt, sier FO-lederen.

– Men er det et holdningsproblem i barnevernet, som advokatene Totland og Andersland hevder?

– Nei, jeg tror ikke det. Men det betyr ikke at det i de komplekse oppgavene som skal løses, ikke skjer feil. Nettopp derfor er det ingenting jeg ønsker meg mer enn et barnevern med god nok bemanning, ledelse, kompetanse, organisering og kapasitet for læring. Jeg møter ansatte som for alt i verden vil bidra til et godt barnevern, men som ikke strekker til alltid. Skal vi få et bedre barnevern, må vi være villige til å betale for bemanning og kompetanse, utvikle en større bredde av tiltak og jobbe mer for å kvalitetssikre forvaltningen, sier Kvisvik.

Les også:

Disse ti vil jobbe på en annen måte etter koronatiden

Slik kan de nye masterutdanningene i barnevern bli – foreslår å droppe praksis